-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Møller Bil Oslo Vest:
Salgs- og Markedssjef Audi
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Hjelpearbeider
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Møller Bil Åsane:
Nybilselger
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Enger & Hedlund AS:
Key Account Manager
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Hyundai Ioniq 5N
Kunstig smakstilsetting
Dette handler ikke om tidenes største bilsensasjon. Bare noen bemerkninger om en bilprodusent som åpenbart tenker i veldig riktige baner – og gjør noe med det.
La oss være enige om at elbiler stort sett gjør jobben sin. Frakter et antall personer i adekvat komfort, med forventet sikkerhet og til akseptabel pris, fra A til B.
La oss også være enige om at fremdeles er vi ganske mange mennesker som ikke liker at myndighetene skal presse på oss elbiler. Sjelløse og uten sjarm er blant argumentene som blir brukt mot dem.
Det går på følelser – det er noen av oss som sier at vi hater digitale kjøreopplevelser – som om digitalt er et negativt ord. Menneskene har jo vært digitale siden de begynte å telle på fingrene eller tærne sine (som jo heter digit på latin!)
Et aksjeselskap som for eksempel Hyundai har en viktig oppgave: tjene penger til aksjonærene. Det gjør man blant annet ved å lage produkter som publikum vil betale for. Så hvorfor ikke bygge en elbil som møter mange av innvendingene fra forbrennings-fraksjonen?
Viktig å tjene penger
Helt tilfeldig endte jeg inne i en Ioniq 5 N.
Er det jeg som er naiv?
Jeg har en sterk følelse av at en som ikke ante noe ville nekte å tro på elbil-forklaringen der turtelleren banker mot rødstreken på 8.000 omdreininger og du merker rykket og hører motorlyden der dreiemomentet kuttes i mikrosekunder når du girer opp med manualene under rattet.
La oss glemme alle de andre grepene Hyundais N-avdeling – tre meter fra Nürburgring – har tatt. Som for eksempel mange flere sveisepunkter og liming for å gjøre karosseriet enda stivere eller «turboen» som gir deg en boost fra 601 til 641 hester i 10 sekunder eller lavere seter i et lavere chassis, eller aktiv aero eller fetere hjul, dekk og bremser.
La meg bare konsentrere meg om transmisjonen med tilbehør.
Transmisjon?
e-shift
Juks og bedrag hele veien – men den er ikke lett å avsløre. Og selv når du vet det er juks, sitter du der med et fårete «er-det-mulig»-uttrykk over hele feisen.
e-Shift kaller Hyundai det – men det er i virkeligheten ikke noe annet enn smarte algoritmer som simulerer skiftepunkter – med tilhørende reaksjoner i drivlinjen, turtall og motorlåt som om du kjører en ICE-bil med en åtte trinns dobbelclutch kasse.
En digital tryllekunst som lar den batterielektriske drivlinjen forsvinne i løse luften.
Det starter med at du setter deg inn. Motoren går åpenbart på tomgang. Du hører den ikke, men viseren på turtelleren vibrerer så vidt, godt under 1.000. Men så snart du legger inn første, kommer låten.
Den er modellert på Hyundais litt hårete firere og formidles gjennom ti interne og åtte eksterne høyttalere.
Egen lyd
Du kan forresten velge soundtracket selv, til og med et over-the-top «Supersonic» – en twin-motors jetjager, men da er vitsen kanskje dratt litt for langt.
Så kjører du som du kjører en bil du ikke er vant til. Drar du den for langt på giret, butter motoren mot sperra. Skifter du til en for høyt gir, lugger motoren. Men gjør du som du skal og skifter ved 8.000 – ikke alltid veldig lovlig der jeg kjørte – får du hele den deilige følelsen.
Låten av et silkemykt girskift der turtallet er perfekt matchet med kjørefarten, og du merker på akselerasjonen at her er det en ganske smart programvare som justerer momentet. Musikken som følger, er perfekt synkronisert hele veien.
For akkurat som i en skikkelig forbrenningsbil får denne også tildelt forskjellige dreiemoment-kurver i de forskjellige girene. Koblet opp mot motorlåten trenger du ikke se på speedometeret for å vite hvor mye for fort du kjører.
Det rykker til
Setter du den i drift-modus eller Time-attack, får du til og med det ganske solide rykket i bilen der clutchen slippes inn ved maks turtall.
Uvirkelig.
Dette perfekte synk-arbeidet kunne umulig vært gjort uten at teknikerne hos Hyundai hadde hatt erfaring med å utvikle skikkelige dobbeltclutch-kasser til skikkelige ICE-motorer. Nok et eksempel på at Racing improves the breed.
Det er en annen morsom racing-finte her også.
Siden N-gruppen jobber fra lokaler ved Nürburgring har denne bilen spesifikasjoner slik at du tar den ut på banens 21 kilometer, en innkjøringsrunde, og så full gass i to runder og så inn og opplading til ny innsats på 18 minutter.
Ren bløff
På landeveien blir rekkevidden en annen.
Siden det begynner å bli ganske forbudt å vise bilder av photoshoppede modeller og annen forfalskning, må kanskje denne bilen nå utstyres med en disclaimer:
«Alt du tror du opplever nå er ren bløff».
På tross av skikkelige sportsegenskaper er dette fremdeles en veldig brukbar familiebil. Jeg bare håper du har en familie som setter like stor pris på innsatsen som det du kommer til å gjøre.
Kjenner ikke ungene igjen en perfekt utført tre-trinn ned giring har de fått feil oppdragelse.